Dimmu Borgir Follow

Gjennom tidelose morkne drommerI fuktig hostvind ober landstrakte vidderMot Sorias fjellheimKommer jeg, en fandens ridderGlatt er runen på det hoye fjellGnidd vekk av regn og vindDragende kraft av ondskap lurerHer ved trollheims muldne grindFortumlet av dette morke byggverkMed rovet gull fra lyets paktBrukt som spott til å senkeDeres murervi grunder over dette riketSå vakkert fylt med tidelos skumringSom en stjerne I tomsindighetens juvDet bringer frem en nattlig mimringOver tanker fra en vissen tidDrott til himmels er det reistAv tidens endelose svarte minnerStormblåst ut av det sorte indreHar bergflint rullet fra mo til kneistUndring og angst samler seg I nattenI morket som ruver om spiretFor ingen dag kan veien hitIntet lys kan luske fremDer sorg har beseiret alle glederOg bygd et land på menneskets jordFylt med isklad prakt og heder